Standarden omfatter tre beregningsalternativer: – månedsberegning (stasjonær metode) etter NS-EN ISO 13790; – forenklet timeberegning (dynamisk metode) etter NS-EN ISO 13790; – detaljerte beregningsprogrammer (dynamisk metode) validert etter NS-EN 15265. Det er kun månedsberegning som er beskrevet i detalj i denne standarden. For dynamiske beregningsmetoder henvises det til NS-EN ISO 13790 eller validerte beregningsprogrammer. Tillegg A, M omfatter inndata som skal brukes for kontrollberegning mot offentlige krav. Verdiene i tillegg A er utarbeidet for dokumentasjon mot forskrifter og representerer ikke reelle forhold. Standarden inneholder fellesbestemmelser og inndata som skal benyttes for alle de tre ovennevnte beregningsmetodene. Standarden fastlegger regler for beregning av bygningers – varmetapstall; – totalt netto energibehov i et energibudsjett; – levert energi til bygninger fordelt på ulike energivarer; – primærenergibehov, CO2-utslipp, vektet levert energi og energikostnad. NS 3031 kan brukes til å: – vurdere om bygningen tilfredsstiller energikrav gitt i forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift); – dokumentere teoretisk energibehov etter energisertifikat for bygninger; – vise et typisk nivå på eksisterende bygningers energibehov og dokumentere en bygnings teoretiske energiytelse i forbindelse med energisertifisering; – optimalisere energiytelsen til en ny bygning ved å bruke metoden på alternative løsninger eller spesifiserte bruksbetingelser; – vurdere virkningen av mulige energitiltak på eksisterende bygninger ved å beregne energibehovet med og uten energitiltak, både med hensyn på redusert energibruk, CO2-utslipp og reduserte energikostnader; – anslå fremtidig behov for energiressurser på nasjonalt og internasjonalt nivå ved å beregne energibehovet for flere bygninger som kan anses som representative for hele bygningsmassen. Standarden kompletterer og følger reglene og metodene der de finnes i de europeiske standardene knyttet til Bygningsenergidirektivet (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/91/EF om bygningers energiytelse), og gir brukeren de nødvendige valgene og beregningsdata som det åpnes for i de europeiske standardene.